Dette spørsmålet er blitt det bennende spørsmålet for flere og flere mennesker,-
"Hvordan skal jeg leve ?"
svaret er plutselig ikke lenger så selvsgt. grensen mellom rett og galt er blitt avgjordt uklar.
det gjelder seksualliv, økonomiske forhold, forhold på arbeidsplassen, for å ha nevnt noen av de viktigste..
hvordan skal jeg leve ? hva er rett ?
vet ikke uten videre hva svaret er. vi er blitt utydelige. konsekvensene av dette begynner å klarne,Gud er blitt utydelig. troen er utydelig.
hva som egentlig er verdt noe er blitt utydelig.
vi er frie. det er noe av problemets utgangspunkt. vi er veldig frie. vi har råd til det, i våre dager.
vi er ikke avhengige til høyre eller venstre, av bygdekultur, trangboddhet, familietradisjoner.
vi har midler til å leve uavhengig av hverandre.
ekteskap er ikke lenger en forutsetning for en gardbruker for at garden skal ha nok arbeidskraft.
å få barn er ikke en nødvendig og klok måte å sikre seg omsorg i alderdommen på. å være ugift eller skilt gir ikke lenger annenklasses status i samfunnslivet. vi er uavhengige av hverandre. er det en ulempe ?
jeg tror frihetens dypeste vesen er å være avhengig. avhengig av det gode. av at et menneske elsker meg, at mine medarbeidere regner med meg.
en fiolinstreng er ikke fri liggene på et bord. men stramt stemt over instrumentets rygg, blir den fri til å leve ut hva den er : en fiolinstreng.
vi definerer nesten alltid "frihet" formelt : jeg kan nå gjøre hva jeg vil. men "frihet" defineres tydeligere innholdsmessig : hva er " frihet "??
en russer i 20 årenes glade Paris kjedet seg blant muntre venner. forbauset spurte de hva som var i veien. " det er så lite frihet her ". de var mer enn forbauset over svaret. Paris i 20 årene var jo nettopp fristedet fremfor noe.
"hva mener du ? ", spurte de.
"det skjer ikke noe vesentlig her", svarte russeren.
frihet er at det skjer noe vesentlig !
de mange små friheter blir ikke til Den store friheten. de kan gjøre dagene uvesentlige. friheten kan bli et fengsel.
når menneskene flykter fra sin bestemmelse.
"Hvordan skal jeg leve ?"
svaret er plutselig ikke lenger så selvsgt. grensen mellom rett og galt er blitt avgjordt uklar.
det gjelder seksualliv, økonomiske forhold, forhold på arbeidsplassen, for å ha nevnt noen av de viktigste..
hvordan skal jeg leve ? hva er rett ?
vet ikke uten videre hva svaret er. vi er blitt utydelige. konsekvensene av dette begynner å klarne,Gud er blitt utydelig. troen er utydelig.
hva som egentlig er verdt noe er blitt utydelig.
vi er frie. det er noe av problemets utgangspunkt. vi er veldig frie. vi har råd til det, i våre dager.
vi er ikke avhengige til høyre eller venstre, av bygdekultur, trangboddhet, familietradisjoner.
vi har midler til å leve uavhengig av hverandre.
ekteskap er ikke lenger en forutsetning for en gardbruker for at garden skal ha nok arbeidskraft.
å få barn er ikke en nødvendig og klok måte å sikre seg omsorg i alderdommen på. å være ugift eller skilt gir ikke lenger annenklasses status i samfunnslivet. vi er uavhengige av hverandre. er det en ulempe ?
jeg tror frihetens dypeste vesen er å være avhengig. avhengig av det gode. av at et menneske elsker meg, at mine medarbeidere regner med meg.
en fiolinstreng er ikke fri liggene på et bord. men stramt stemt over instrumentets rygg, blir den fri til å leve ut hva den er : en fiolinstreng.
vi definerer nesten alltid "frihet" formelt : jeg kan nå gjøre hva jeg vil. men "frihet" defineres tydeligere innholdsmessig : hva er " frihet "??
en russer i 20 årenes glade Paris kjedet seg blant muntre venner. forbauset spurte de hva som var i veien. " det er så lite frihet her ". de var mer enn forbauset over svaret. Paris i 20 årene var jo nettopp fristedet fremfor noe.
"hva mener du ? ", spurte de.
"det skjer ikke noe vesentlig her", svarte russeren.
frihet er at det skjer noe vesentlig !
de mange små friheter blir ikke til Den store friheten. de kan gjøre dagene uvesentlige. friheten kan bli et fengsel.
når menneskene flykter fra sin bestemmelse.
No comments:
Post a Comment